Fortielsens pris
TEATER «Samtalen»
Av: Christel Aas Med: Knut Walle Sted: Udhavn Teater i Ny-Hellesund
Forspilt livslykke som resultatet av en tragisk fortielse høres vel bare trist ut, men er faktisk også morsomt.
Han gjør det for tolvte gang. Knut Walle, drar i gang sine sommerforestillinger i Skolestua i Ny-Hellesund. Og han gjør det med skuespillermessig bravur og et «kortreist» teaterstykke. Christel Aas er bosatt på Lunde i Søgne og har lang fartstid som teatermenneskei barneteatergruppen «Laffen og Kikka». Hennes debut som dramatiker i voksenklassen kan bare betegnes som vellykket.
Med sin lange erfaring med faget monodrama, har Walle utviklet en egen evne til å fremkalle tilskuerens umiddelbare sympati for den ofte litt stymperaktige figuren han fremstiller. I dette tilfellet er det mannen som etter nær 45 års ekteskap plutselig blir alene. Han har funnet en løsning på situasjonen som ensom enkemann: Daglig, presis klokke 18, setter han seg ved hustruens grav og fører en lang «samtale» med henne. Nokså absurd, men slett ikke utenkelig. Han er en mann som liker rutiner og systemer.
En kollegavenninne og hennes mann skaper ugreie i systemene da de foreslår å komme på besøk for å hjelpe enkemannen med å rydde i den avdødes garderobe og øvrige saker. Enkemannen er typen som ikke klarer å si nei. Likevel, når ryddesjauen skal effektueres, setter han foten ned. Gjestene går. I stedet bruker han natten til å gå igjennom den avdødes ting. Han finner ingenting.
Han fikk aldri barn med sin hustru. Han er svært alene, men likevel fornøyd med fellesskapet ved gravsteinen. Helt til det en dag kommer et brev i postkassen. Brevets innhold skal ikke røpes her. Men i andre akt blir det klart hvorfor hustruens kjæreste tv-program var «Tore på sporet».
«Samtalen» blir både svært alvorlig og svært aktuell. Fortielse, skam og forspilte muligheter er ikke bare noe som hører fortiden til. Det gjelder mange liv også i dag. Og så har forestillingen i tillegg en varm og lun humor, som mot slutten slår over i det helt burleske.
Så vi følte med, vi humret litt, vi undret oss litt, vi fikk løsninger og forklaringer, vi så noen drømmer som brast og noen som kanskje kan bli virkelighet. Vi gråt litt og lo en god del. Vi hadde med andre ord en fin kveld i den gamle skolestua i Ny-Hellesund.
EMIL OTTO SYVERTSEN i “Fædrelandsvennen”
